Slik deler dere hytteutgiftene rettferdig
Penger er den vanligste grunnen til dårlig stemning på en delt hytte. Ikke fordi noen er gjerrige, men fordi ingen har oversikt. Én har kjøpt ved for 3 000 kroner, en annen betalte brøytingen, og en tredje har lagt ut for ny pumpe. Etter et år husker ingen hvem som skylder hvem.
Løsningen er å skille mellom to typer utgifter, og velge én måte å fordele hver type på.
Faste utgifter og bruksutgifter
| Faste utgifter | Bruksutgifter |
|---|---|
| Kommunale avgifter og eiendomsskatt | Strømforbruk |
| Forsikring | Ved og gass |
| Brøyting og veilag | Mat, dopapir og forbruksvarer |
| Internett og fastledd strøm | Småreparasjoner etter bruk |
| Større vedlikehold (tak, maling, pipe) |
De faste utgiftene kommer uansett om noen bruker hytta. Bruksutgiftene øker jo mer hytta brukes.
Tre måter å fordele på
1. Likt per familie
Alt deles likt mellom familiene eller eierne. Enkelt, og fungerer godt når alle bruker hytta omtrent like mye.
2. Etter eierandel
Eier dere hytta med ulike andeler, kan de faste utgiftene følge eierandelen. Eier du en tredjedel, betaler du en tredjedel av forsikring, avgifter og vedlikehold.
3. Faste likt, bruk etter bruk
Den mest rettferdige modellen for de fleste: faste utgifter deles likt (eller etter eierandel), mens strøm, ved og forbruk betales av den som er på hytta. Er du der en uke, betaler du strømmen for den uka. Les gjerne av strømmåleren når du kommer og drar.
Et regneeksempel
Tre søsken deler en hytte. I løpet av et år har de lagt ut:
- Kari: forsikring og kommunale avgifter, 18 000 kr
- Ola: brøyting, 6 000 kr
- Ingrid: ingenting ennå
Totalt 24 000 kr, altså 8 000 kr hver. Kari har lagt ut 10 000 kr for mye, Ola 2 000 kr for lite, og Ingrid 8 000 kr for lite. Det enkleste oppgjøret er at Ingrid betaler Kari 8 000 kr og Ola betaler Kari 2 000 kr. To overføringer, og alle er skuls.
Hyttekonto eller løpende oppgjør?
Felles hyttekonto: alle setter inn et fast beløp hver måned, og de faste regningene betales derfra. Gir god oversikt, men noen må eie kontoen, og det må avtales hva som skjer hvis noen slutter å betale.
Løpende oppgjør: den som betaler en regning, legger den inn, og dere gjør opp med jevne mellomrom, for eksempel to ganger i året. Krever ingen konto, men krever at alle utgifter blir registrert.
Slik slipper dere å holde regnskap selv
I FamilyHut legger hver enkelt inn det de har betalt, og hvem utgiften gjelder. Appen viser saldoen for alle og foreslår færrest mulig overføringer for å gjøre opp – akkurat som i regneeksempelet over.
Har alle lagt inn Vipps-nummeret sitt, får den som skylder penger en knapp som kopierer nummeret og åpner Vipps. Pengene går rett mellom dere, og når overføringen er gjort, markeres den som betalt.