Strøm på hytta: slik leser dere av og deler strømmen rettferdig
Strømregningen for hytta kommer, og den er høyere enn i fjor. Var det vinterferien da broren din fyrte på full guffe i en uke? Eller den kalde januarhelgen da ingen var der, men varmen sto på? Uten tall blir det fort gjetting, og gjetting blir fort krangel.
Den gode nyheten er at strøm er en av de enkleste hytteutgiftene å dele rettferdig. Det krever bare en måleravlesning ved ankomst og avreise, og en fordeling alle er enige om på forhånd.
Hva strømregningen egentlig består av
Før dere fordeler, er det lurt å skille mellom to deler av regningen:
- Faste ledd: beløp som kommer hver måned uansett om noen bruker hytta, for eksempel fastledd i nettleien og eventuelle månedsavgifter hos strømleverandøren.
- Forbruk: det dere betaler per kilowattime (kWh), både for strømmen og for nettleien.
De faste leddene hører naturlig hjemme blant de faste hytteutgiftene som deles likt eller etter eierandel. Forbruket er det som bør følge bruken. Se på en gammel faktura, så finner dere ut omtrent hva én kWh koster dere totalt. Det tallet trenger dere til fordelingen.
Slik leser dere av strømmåleren
- Finn måleren og ta et bilde av den. Legg bildet og plasseringen i hytteinfoen, så slipper neste person å lete i sikringsskapet.
- Les av når dere kommer. Skriv ned tallet i kWh før dere skrur opp varmen.
- Les av når dere drar. Gjør det etter at varmen er satt ned til det dere har avtalt.
- Regn ut forbruket. Avreise minus ankomst gir antall kWh dere brukte.
- Skriv det samme sted hver gang. En lapp på kjøleskapet blir borte. Et felles sted alle finner, gjør at tallene kan sammenlignes over tid.
Har hytta smartmåler, kan dere ofte se forbruket per time hos nettselskapet eller strømleverandøren. Det er nyttig for å kontrollere, men en enkel avlesning ved ankomst og avreise er fortsatt det letteste å bruke i familien.
Tre måter å fordele strømmen på
1. Alt deles likt
Enkelt og greit når alle bruker hytta omtrent like mye. Men det slutter å virke den dagen én familie er der hver helg og en annen to ganger i året.
2. Hver betaler eget forbruk
Den som er på hytta, betaler for de kWh som ble brukt under oppholdet. Det mest rettferdige, og det som gir minst diskusjon, fordi tallene taler for seg selv.
3. Fast sats per døgn
Dere blir enige om et beløp per døgn, gjerne ett for vinter og ett for sommer, ut fra hva hytta pleier å bruke. Ingen trenger å regne etter hver tur. Satsen justeres en gang i året når dere ser fasit på regningene.
Et regneeksempel
Tre søsken deler en fjellhytte. De har sett på fakturaene og regner med at én kWh koster dem rundt 1,50 kroner til sammen med nettleie. Bruk deres egen pris – den varierer med område, avtale og årstid.
| Opphold | Ankomst | Avreise | Forbruk | Å betale |
|---|---|---|---|---|
| Kari, vinterferie (7 døgn) | 18 240 | 18 660 | 420 kWh | 630 kr |
| Ola, helg (2 døgn) | 18 710 | 18 800 | 90 kWh | 135 kr |
| Ingrid, påske (5 døgn) | 19 050 | 19 300 | 250 kWh | 375 kr |
Legg merke til hullene mellom tallene: fra 18 660 til 18 710 og fra 18 800 til 19 050. Det er strømmen som gikk mens ingen var der, altså grunnvarmen. Den deles likt, sammen med de faste leddene.
Grunnvarme når ingen er der
Mange hytter har en lav grunnvarme på hele vinteren for å holde fuktighet og frost unna. Det er ofte den største enkeltposten på regningen, og den som oftest skaper uenighet. Bli enige om tre ting:
- Hvilken temperatur hytta skal stå på når den er tom. Følg rådene fra elektriker, rørlegger og forsikringsselskap for akkurat deres hytte, særlig hvis det står vann i rørene.
- Hvem som betaler. Grunnvarmen er en felles kostnad og bør deles på samme måte som de faste utgiftene.
- Hva som skal være skrudd av ved avreise. Varmtvannsbereder, varmekabler i bad og gang, panelovner i rom som ikke trenger varme. Skriv det i sjekklista for å forlate hytta.
Stenger dere vannet og tømmer hytta for vinteren, gjelder egne rutiner. Se guiden om å vinterklargjøre hytta.
Fjernstyrt varme: avtal hvem som skrur opp
Med smarte termostater eller fjernstyrte ovner kan dere skru opp varmen dagen før dere kommer. Det er gull på en vinterhytte, men det skaper et nytt spørsmål: hvem betaler for døgnet hytta varmes opp?
Den enkleste regelen er at den som skrur opp, eier forbruket fra det tidspunktet. Les gjerne av måleren i appen til termostaten eller strømleverandøren når dere skrur opp, eller regn med et fast tillegg for oppvarming. Avtal også at den som drar, setter varmen tilbake til grunnvarme, og at ingen skrur opp uten å ha booket hytta.
Små grep som senker forbruket
- Senk temperaturen om natten og i rom som ikke brukes.
- Bruk vedovnen når dere er der, hvis hytta har det.
- Slå av varmtvannsberederen når hytta står tom lenge, hvis produsenten eller rørleggeren sier at det er greit.
- Tett trekk rundt dører og vinduer.
- Se etter ting som står på hele tiden: ekstra fryser, varmekabler, utelys.
Slik holder dere oversikten
I FamilyHut finnes en egen side for målerstander. Den som drar, legger inn avlesningen for strøm eller vann, og appen viser historikken og forbruket per dag mellom avlesningene. Da ser alle hva hytta bruker, både når den er i bruk og når den står tom.
Selve strømkostnaden kan dere legge inn som utgift, og appen foreslår færrest mulig overføringer for oppgjøret – med Vipps hvis dere vil. Mer om hvordan dere deler resten av kostnadene, står i guiden om å dele hytteutgiftene rettferdig.
Kort oppsummert
- Skill mellom faste ledd og forbruk.
- Les av måleren ved ankomst og avreise, og skriv det samme sted.
- Velg én fordelingsmodell og hold dere til den et helt år.
- Del grunnvarmen likt, og avtal hvilken temperatur hytta skal stå på.
- Den som skrur opp varmen på forhånd, betaler for det.
Det tar to minutter per tur, og det fjerner en av de vanligste grunnene til gnisninger på en delt hytte.